Jeg er fullstendig klar over at bloggen min får meg til å framstå som en mindre intelligent person enn jeg er. Og det er helt greit. For jeg har meninger om annet enn menn og sko, jeg har bare ikke lyst og ork til å blogge det. Eller diskutere det på nett. For meg funker diskusjoner bedre på tomannshånd. Derfor er det et par ting jeg _aldri_ kommer til å blogge. Som jeg kanskje har vært uheldig å blogge om tidligere. Det er også ting jeg _aldri_ kommer til å kommentere i andre blogger. Fordi jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at det ikke fører noe godt med seg.

  1. Jentene i Bolivia
    Det er rett og slett fordi jeg ikke er nøytral i saken. Og fordi jeg vet hvordan media virker. Og fordi det er veldig mange som har gjort seg opp en mening om saken allerede, og dermed ikke vil høre andre “sannheter” enn de “sannhetene” de har konkludert seg fram til i sitt eget hode.
  2. Religion
    Jeg er ikke religiøs. Jeg har meninger om religion, og mange av dem er helt vanlige for et standard medlem i statskirka. Men jeg har også veldig mange homofile venner. Og det er disse jeg tar diskusjoner om religion med. Jeg har lest bibelen fra perm til perm. Fordi jeg vil vite at jeg faktisk har litt kunnskap til ting jeg prater om.
  3. Traumer
    Og dette er kanskje noe av det jeg har mest lyst til å blogge, men som jeg av en snedig taushetsplikt bare må holde kjeft om. En vakker dag blir det bok. Når jeg bare skjønner hvordan jeg skal komme meg utenom taushetsplikten. Her kommer mine ambisjoner om en advokatektemann inn i bildet. Eventuelt må de venninnene mine som studerer juss bare forte seg og bli ferdig.
  4. Politikk
    Jeg vet hvem jeg stemmer på og hvorfor jeg gjør det. Jeg leste alle partiprogrammene før forrige stortingsvalg, fordi jeg ville forsikre meg om at jeg stemte på de med de sakene som er viktigst for meg. Kampsakene som kommer fram i media, har ingenting å si, for de blir ikke gjennomført læll.
  5. Fangene i Kongo
    Rett og slett fordi jeg nok en gang vet hvordan media funker. Jeg tror ikke på en brøkdel av det jeg leser, og folk har en tendens til å gjøre motsatt av meg. Å endre andres mening er ikke min jobb. Heller ikke det å dømme andre uten å kjenne alle tre sidene av en sak. Derfor lar jeg det være.

Jeg har et par punkter til, men jeg lar det være med disse fem. Kampsakene mine kommer fram med jevne mellomrom. Men oftest lar jeg meg heller dømmes som fjortis og litt dummere enn jeg er. Fordi det er lettere. Dessuten har ingen noe med noen av sakene. Selv om jeg gjerne vil dele en av dem.

Så hvis jeg kommer over innlegg som handler om fire av disse emnene, kommer jeg til å lese, smile og trykke meg videre. Fordi jeg lett blir engasjert. Og heller velger å holde kjeft.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende